Et reisebrev fra kontrastenes by

av Roy | lørdag 15 apr 2017 | Aktuelt

Det å møte pasientene og oppleve deres hverdag har forandret vårt syn på virkeligheten.

Children’s Burn & Wound Care Foundation har gjort en fantastisk jobb i Etiopia, og det har vært en glede å få bidratt i deres arbeid.

Natt til 25. februar 2017 landet vi i kontrastenes by, Addis Abeba. En by på størrelse med Harstad kommune, og med nesten dobbelt så mange innbyggere som hele Norge. Det er ikke uten grunn at byen kalles kontrastenes by, på den ene siden av gaten lever folk i hus bygd av bølgeblikk, og på andre siden står Den Britiske Ambassaden med rideklubb og golfbane. Bare dette var annerledes, og utrolig sterkt å se. Blant all lokalbefolkningen skilte vi oss ut, og blikkene vi fikk var mange. Det varierte fra ulme til nysgjerrige blikk, og kommentarer på utseende hørte vi ofte. Bilene tutet, og lokalbefolkningen ville hilse på.

2000 pasienter

I et land hvor matlagingen ofte foregår over åpen ild, er det ikke sjokkerende at barn og voksne stadig blir utsatt for alvorlige brannskader. De som kan kalles heldige har blitt tatt inn under vingene til Children’s Burn & Wound Care Foundation, og for dem venter det en lysere fremtid. Sykehuset The Cure er fullt av utrolig takknemlige barn takket være innsatsen til støttespillerne til CBWCF, og på sykehuset MCM er det voksne som også er glad for hjelpen de har fått. Siden oppstarten i 2008 har CBWCF behandlet over 2000 pasienter, og disse har fått fantastisk oppfølging av organisasjonen.

Dursito

Children’s Burn & Wound Care foundation har bidratt med å få sine unge pasienter inn på skole og gitt en mulighet for utdanning. I Norge er grunnskole obligatorisk for alle, i Etiopia er saken en annen. For å komme inn på skole i Etiopia, må det betales en avgift, og alt av skolemateriell må man finansiere selv. Dersom du mangler skoleuniform, slipper du ikke inn.

En av pasientene vi ble kjent med, Dursito, er ei jente på 8 år med en historie vi syntes er verdt å dele. Som mange andre bor hun i et hjem med ildgruve på gulvet, og når hun skulle gi mat til lillebroren sin skjedde ulykken. Dursito har epilepsi, og på grunn av mangel på medisin fikk hun epilepsianfall – og falt i bålet. Brannskadene var betydelig, og arrvevet i hendene trakk seg sammen og låste håndleddene. Til tross for skadene, var jenta full av livsglede. Dursito og faren befinner seg fortsatt der de var når vi forlot dem, hos noen italienske nonner som samarbeider med CBWCF. Takket være hjelpen fra CBWCF har Dursito blitt operert, og får muligheten til å fortsette et normalt liv.

Transplantasjon

Vi møtte også 19 år gamle Sethe, som er alenemor til en tre år gammel jente. For å få en fast inntekt, flyttet hun fra landet og inn til byen og fikk seg en jobb på en kinesisk lærfabrikk. Allerede første dagen på ny jobb ble skjebnesvanger da Sethe ble satt i gang med en oppgave hun ikke hadde fått tilstrekkelig opplæring i. Hun skulle mate en skinnpresse med materiale, og allerede på første forsøk mistet hun 8 av 10 fingre, men en av de to gjenstående tomlene fikk huden revet av. Under vårt besøk på sykehuset MCM fikk vi beskjed at ved samme fabrikk, og samme maskin, hadde ulykken gjentatt seg med en eldre mann. For fabrikken har det foreløpig ikke fått noen konsekvenser, og fremtiden for både Sethe og mannen har blitt reddet av CBWCF. Ved hjelp av organisasjonen og en kirurg fra Tyskland vil Sethe kunne få en gripefunksjon ved å transplantere en tå til tidligere pekefinger. En lignende operasjon har blitt gjort tidligere, som Afrikas første tå til hånd-transplantasjon.

Bilder og videoer av pasientene kan ikke sammenlignes med realiteten. Det å få se og høre historiene var en oppvekkende opplevelse, og vi slet med å holde tårene tilbake. Til tross for mental forberedelse, var inntrykkene sterke og sjokkerende.

Pelletsovner

Vi var på besøk hos en lokal familie og fikk delta på den tradisjonelle kaffeseremonien. Gjestfriheten var stor når hele nabolaget delte stoler slik at vi skulle få sitteplasser, og kopper slik at alle skulle få smake. Når vi satt der føltes alt rett, som om det var meningen at vi skulle være akkurat der. En familie på fire bor i et skur på åtte kvadratmeter bygget av jord og bølgeblikk. På gulvet er det ikke lengre en ildgruve, for CBWCF har utviklet et bedre og tryggere alternativ: Pelletsovner som skal forhindre fremtidige brannskader. Forskjellen på deres og våre boforhold gjør at vi har fått et nytt perspektiv på hvor heldige vi er.

Et sykehusopphold på 6 uker i Addis Abeba på The Cure tilsvarer 6000 kroner. Telefonen din kunne betalt for å redde et barns liv. Samme type sykehusopphold i Norge ligger på rundt 2 millioner kroner. I Norge dekker en hundrelapp et wienerbrød og en kopp kaffe, mens i Etiopia vil dette forsørge en gjennomsnittsfamilie på 4 i en uke. Dette er enda et eksempel som understreker kontrastene.

Lærerikt

Hele reisen har gitt oss en fantastisk lærdom. Det finnes ikke ord som kan beskrive denne reisen. Det er så mange aspekter og sider å ta hensyn til at et stusselig lite ord ikke er nok, det er ikke turen verdig. Men vi har vitnet at Children’s Burn & Wound Care Foundation gjør en helt fantastisk jobb. Takknemmeligheten til pasientene er noe vi har tatt med oss, og kontrastene har bidratt til å innse hvor godt vi har det. Vi vil si tusen takk til Harstad som har bidratt, og så håper vi å se dere på Walk and Run 13. og 14. juni 2017.

Hjelper brannskadde barn til nytt liv

av Roy | søndag 7 feb 2016 | Aktuelt

NOTODDEN (NRK): Dessalenj fra Etiopia er en av mange brannskadde barn som har fått et nytt liv, takket være hjelpere fra Norge. – Vi skammer oss ikke lenger over arrene, sier barna.

Ingrid Gurine Strand fra Heddal, som er en av initiativtakerne, har selv følt de fysiske og psykiske smertene etter en alvorlig brannskade hun fikk 1998. Nå vil hun hjelpe andre ofre til et bedre liv.

Les mer på nrk.no/telemark/

Har reddet 750 afrikanske barn ved hjelp av «vaffelpenger» og gavmildhet

av Roy | lørdag 31 jan 2015 | Aktuelt

Da lille Abubaker snublet over grua i hjemmet sitt i Addis Abeba, var han neppe klar over at han skulle reddes av to norske ildsjeler.

Historien starter i august 2005. Hans Petter Schjelderup har nettopp blitt enig med Harstad kommune om at han skal skifte ut lyspærene i alle lyktestolpene i byen. Mens han er oppe i en av stolpene ruller et kraftig uvær inn over Harstad.

Les mere på nrk.no/nordnytt…

Brennende engasjement til beste for barn

av Roy | mandag 6 okt 2014 | Aktuelt

Det startet for to år siden da brannskadde Ingrid Gurine Strand og Hans Petter Schjelderup fortalte sine historier usminka om hvor fantastisk hjelp de hadde fått ved brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus. Begge dro dette videre til et brennende engasjement for å hjelpe brannskadde barn i Etiopia. Når barns legemsdeler gror sammen på grunn av brannskade og det mangler kirurgiske muligheter, gjorde det noe med spillerne, sier Per Arne Hansen i Notodden Fotballklubb.

Adoptert prosjekt

Først var det Lions Telerosa og Lions på Notodden som adopterte hjelpeprosjektet, så kom Rotary inn og nå Notodden Fotballklubb som vil integrere hjelpen til barn som sitt hovedprosjekt utenfor banen fordi det er viktig å bry seg om andre verdier enn bare fotball. Livet består av mer.

Ja, virkelig. Når vi ser hvordan barn bokstavelig talt reises til et nytt liv og nye muligheter, ble dette prosjektet viktig for oss som klubb. Nå vil vi kjøre foredrag for både aldersbestemte lag og for foreldrene, ja, sponsorene også, sier daglig leder Karl Arne Lia.

Debuterer i dag

Klubben har markert seg sterkt under arrangementet Walk & Run på Torvet i to år – og det kommer de til å fortsette med. I dag debuterer A-laget med logoen til Children’s Burn Care nede på ryggen. Markedssjef Arve Bjerkan forteller:
Dette er en draktplass Norges Fotballforbund har pålagt alle klubber å markere en veldedig organisasjon på. Vi kan ikke selge den og vi valgte Children’s Burn Care fordi dette prosjektet nå betyr så uendelig mye for oss, sier Bjerkan.

Tenk om det var deg…

Mange i klubben, Lions og Rotary har tenkt tanken. Tenk deg å sitte lenket til egen kropp hvor vevet vokser sammen på grunn av væsking og manglende kirurgisk hjelp. Noen av oss vil være desperate bare ved tanken. Det er virkeligheten for mange etiopiske barn som rammes av mange brannkilder i hjemmene på grunn av åpne ildsteder og elendige gassløsninger.

Vi vil være med på å hjelpe barn som ellers ville vært krøplinger. Med samarbeidet med de to Lionsklubbene og Rotary kan vi kanskje få noen etiopiske barn til å løpe igjen etter brannskade. Klart det skaper gåsehud og forståelse for at det nytter, sier Arve Bjerkan. Kirurgisk operasjon for ett barn koster 6000 kroner i landet. Det er bokstavelig talt livgivende.

Blir veldig rørt

Når Notodden Fotballklubb nå vil løfte dette prosjektet opp og fram i klubben og lokalsamfunnet for øvrig, blir jeg rørt og takknemlig. Jeg trodde aldri jeg skulle bli glad for min egen brannskade, men med det lokale engasjementet er jeg faktisk det, sier Ingrid Gurine Strand.

Nytt prosjekt for CBCF på Kilimanjaro Christian Medical Center

av Roy | søndag 29 des 2013 | Aktuelt

25. november, 2013
Tekst og bilder: Anne Kari Knutsen og Åse Heskja

Søndag 17 november dro Åse og Anne Kari til Mushi i Tanzania for å besøke KCMC (Kilimanjaro Christian Medical Center). Oppdraget vårt var å se på behovet for opplæring av brannskadesykepleiere på dette sykehuset og å finne ut av hva som finnes av brannskadebehandling der.

Mandag morgen gikk vi til internasjonalt kontor på området og ble vist til kontoret til dr Maja, som er AMREF’s representant på KCMC. AMREF er Øst-Afrikas «Flying doctors», en organisasjon stiftet på 50 tallet som har som formål å bringe medisinsk hjelp til avsidesliggende områder i regionen. Hovedkvarteret ligger i Nairobi, Kenya.

Dr Maja ønsket oss hjertelig velkommen. Han fortalte litt om sykehuset og vi fortalte hva hensikten med vårt besøk. Dr Maja tok oss med til «Regional Dermatology Training Center» og introduserte oss for ledelsen der. Dr Mavura og Professor Grossmann tok seg tid til å snakke med oss selv om de hadde det veldig travelt. De fortalte litt om senteret. Senteret ble etablert i 1992 med formål å jobbe med pasienter innen dermatologi, lepra og seksuelt overførte infeksjoner med tanke på forebygging, behandling og rehabilitering an hudsykdom. Brannskader er her definert inn under hudtraumer.

Ledelsen ved dette senteret er svært interessert i et samarbeid i forhold til opplæring av sykepleiere innen brannskadebehandling. De fortalte at i april ble et nytt bygg åpnet inne på området til KCMC. Det er en brannskadeavdeling med egen operasjonsstue og oppvåkningsavdeling. Vi ble tatt med på en omvisning i det nye bygget. Brannskadeavdelingen har 25 senger, der 3-4 er intensivsenger. Avdelingen er enda ikke innredet – de mangler alt fra senger, ventilatorer, monitorer til bandasjemateriell. De mangler foreløpig også sykepleierne som skal jobbe der. De er ansatt men siden avdelingen ikke er i drift er sykepleierne satt til å jobbe på andre steder. Som så mange andre steder, er det også mangel på sykepleiere i Tanzania.

For øyeblikket ligger brannskadepasientene på den kirurgisk intensivavdelingen. Da vi var innom på besøk der hadde de 4 små pasienter, alle under 5 år. To av dem hadde blitt skadet ved at de fikk varm grøt over seg, en hadde fått frityrolje over seg og en hadde fått en flammeskade da klærne tok fyr. De hadde lagt i avdelingen fra 2 uker til to måneder.

Avdelingssykepleieren fortalte at de har ca 100 pasienter med brannskader i løpet av et år. Barna som var innlagt nå fikk nye bandasjer to ganger pr dag. De fikk litt smertestillende under sårskiftene.

Vi fikk hilst på direktøren på sykehuset, Dr Mushi. Vi fortalte om det vi hadde tenkt i forhold til brannskadebehandling og opplæring av sykepleiere. Han var også veldig positiv til dette forslaget! Og han ønsket oss hjertelig velkommen! Han lovet å ansette / sørge for at de sykepleierne som er ansatt blir overført til brannskadeavdelingen.

På vei til gjestehuset for å pakke tingene våre, møtte vi hun som er dean på sykepleierskolen. Hun viste oss rundt på skolen og fortalte blant annet at de holder på med planlegging av utdanning innen intensivsykepleie, operasjonssykepleie og anestesisykepleie. Hun håper å kunne starte disse utdanningene i løpet av neste år.

Konklusjonen er at det er stor interesse på KCMC å starte et samarbeid i forhold til utdanning / opplæring av brannskadesykepleiere. Vi ble veldig godt mottatt!