av Roy | fredag 23 mar 2012 | Aktuelt
Skrevet av Tina Eilertsen
Da Ivan Arntzen inviterte til 60-årslag, gikk tankene til brannskadde barn i Etiopia.
Jubilanten fylte lavvoen i Heggenkollen med venner og familie for å markere 60-årsdagen sin. Men oppmerksomhet i form av gaver ville han ikke vite av. På forhånd oppfordret han gjestene til å gi et bidrag til stiftelsen Childrens Burn Care Foundation i stedet. Det resulterte i 17.500 kroner til brannskadde barn i Etiopia.
Har mer enn nok
Hvorfor ikke. Jeg trenger ingen ting, sier Arntzen selv. Som påstår han har alt han trenger av jordisk gods. Når man har levd ei stund, som meg, har man mer enn nok av det meste. Jeg ser ikke noe poeng i å ha liggende en haug med gavekort, heller. Kanskje noe å tenke på for andre, sier han. Under feiringa fikk de totalt 80 gjestene seg et møte med Hans Petter Schjelderup, en av initiativtakerne til brannsykehuset som planlegges oppført i Addis Abeba.
Medmenneskelighet
Han rørte nok mange med sin spesielle historie. Det er så imponerende, det arbeidet disse folka gjør, sier Arntzen.
Schjelderup mener jubilantens tiltak sier mer enn tusen ord. Jeg blir ydmyk, og veldig glad. Dette må jo bety at det vi gjør, engasjerer lokalbefolkningen. I Etiopia er en slik pengesum nok til å operere tre brannskadde barn. Så da skjønner man at initiativ som dette gir inspirasjon til å fortsette arbeidet. Jeg må bare bøye meg i støvet over en slik medmenneskelighet, sier han.
av Roy | fredag 23 mar 2012 | Aktuelt
Skrevet av Harstad Syd Rotary Klubb
Harstad Syd Rotary Klubb hadde 40-årsjubileum 8. Februar. Som en markering av jubileumet, arrangerte klubben i samarbeid med Høgskolen i Harstad en internasjonal fagdag med tema “Fattigdomsproblematikken i verden”. På fagdagen overleverte klubben en jubileumsgave til Childrens Burn Care Foundation som også markerer starten på et langsiktig samarbeid med organisasjonen som hjelper brannskadde i Etiopia.
Da klubben diskuterte hvordan de første 40 år skulle markeres, ble det ganske snart klart at en ønsket å bidra til å komme nærmere Rotarys motto for året, “Make Dreams Real”. Klubbens lokale innsats ble derfor denne fagdagen med tema “Fattigdomsproblematikken i Verden”; en kanskje noe tung tittel, men som egentlig handler om noe så enkelt som å skape en bedre framtid for verdens barn.
Ved starten av seminaret lå Høgskolen i totalt mørke etter et omfattende strømbrudd i byen. Strømbruddet var bare en levende illustrasjon av vårt eget samfunns sårbarhet og satte et litt spesielt preg på åpningen av seminaret som ble innledet med en flott opptreden ved en gruppe Burmesiske barn.
Strømmen kom tilbake og seminaret ble avviklet med en serie interessante og tankevekkende foredrag. Svein Arne Laukli fra UDI Nord, med mangeårig erfaring fra internasjonalt hjelpearbeid, fortalte om sine opplevelser og informerte om UDI sitt arbeid. Dulo Dizdarevic, leder for IMDI Nord, opprinnelig fra Bosnia, ga tilhørerne et tankevekkende innblikk i integreringsarbeidet. Han høstet velfortjent applaus for et engasjerende og til dels fornøyelig innlegg.
Sigrid Ag, internasjonal koordinator ved Høgskolen fortalte om skolens mangfoldige internasjonale engasjement, mens presidenten i klubben, Arne Markussen, gav en kort orientering om Rotary sitt eget fond, The Rotary Foundation og de muligheter for finansiering som dette gir. Kjell Engkrog fra Røde Kors med lang fartstid fra nødhjelpsarbeid hadde et tankevekkende innlegg med bilder fra internasjonalt hjelpearbeid gjennom mange år, sist fra Zimbabwe i Januar 2009.
Til slutt hadde Hans Petter Schjelderup fra Childrens Burn Care Foundation et gripende innlegg om ulykken som rammet ham i møtet med 22.000 Volt i 2005. Han fortalte om Einar Eriksen som reddet livet hans og om hvordan de to sammen etablerte organisasjonen som skal hjelpe brannskadde i Etiopia. Hans Petter Schjelderup viste sterke bilder av brannskadde barn, men også bilder som viste at disse kan hjelpes tilbake til et verdig liv.
Arne Markussen fortalte at Hans Petter hadde et liknende foredrag på et klubbmøte for en tid tilbake og at medlemmene var sterkt preget av hans innlegg. Klubben bestemte seg raskt for å få etablert et internasjonalt prosjekt i samarbeid med Chidrens Burn Care Foundation og med finansiering fra The Rotary Foundation. Klubben satser på å samarbeide med en rotaryklubb i Etiopia og at det kan sendes søknad før sommeren. Klubben ønsker også å trekke Høgskolen inn i dette arbeidet som skal være lokalt forankret i Harstad.
Som en markering av initiativet og starten på samarbeidet, overrakte klubben en jubileumsgave, Kr. 16.000 til Childrens Burn Care Foundation. Beløpet er gitt av klubben og enkeltmedlemmer i klubben. Beløpet er ikke veldig stort, men markerer starten på et prosjektsamarbeid som vi håper skal utløse større innsats og midler etter hvert.
Harstad Syd Rotary klubb er meget fornøyd med jubileumsarrangementet.
av Roy | fredag 23 mar 2012 | Aktuelt
Skrevet av ARTHUR KLEIVELAND
ROSSLAND: Eit engasjement av dei sjeldne. Bygdefolk i Rosslandkrinsen har slått ring om brannskadde og foreldrelause Mrisho (15) frå Tanzania.
Eldsjelene hadde håpt å skaffa 30.000 kroner for å gje guten operasjon og nytt liv. Etter basaren på søndag står det 64.000 kroner på kontoen. Nok både til operasjon og til å hjelpa andre brannskadde i Aust-Afrika.
Har ikkje ord
Eg har ikkje ord. Eg er overvelda og svært takknemleg over den oppslutninga aksjonen har fått. No blir det pengar både til å hjelpa Mrisho og andre brannskadde ved klinikken i Addis Abeba. Dette hadde vi ikkje drøymt om då vi gjekk i gang for nokre veker sidan, seier Åse Berit Minde Mæstad, primus motor for aksjonen på Rossland og Strilongane sin basar.
Legen imponert
Utruleg oppmuntrande å oppleva eit slikt enormt engasjement frå liten og stor. Eg har aldri opplevd maken til oppslutning om ein basar. Vi skal kunna behandla mange pasientar for den summen som kom inn her, seier Einar Eriksen, overlege ved brannskade- avsnittet på Haukeland universitetssjukehus. Han står i spissen for ei ideell stifting, www.childrensburncare.com, som er i ferd med å etablera eit behandlingssenter for brannskadde barn i Addis Abeba i Etiopia, som blir einaste i sitt slag i Aust-Afrika. No driv han operasjon- verksemd i eit nytt sjukehus, som barnesenteret skal knyttast til.
Eit samantreff
De kunne nok ha gitt meg ein enklare pasient. Men vi skal sjå kva det er mogleg å gjera for han, seier Eriksen, som no har permisjon frå legejobben på Haukeland. Han har sagt seg villig til å operera Mrisho sine føter i nær framtid. Han reknar med det blir nødvendig med tre operasjonar på kvar fot.
– Det er litt av eit samantreff at eg står her i dag, seier Eriksen. Han vart nemleg kontakta av Åse Berit Minde Mæstad, som saman med andre bestemte seg for å gå til aksjon etter å ha møtt Mrisho.
Strilongane i aksjon
Det er veldig kjekt å vera med og hjelpa Mrisho og andre barn som er brannskada, seier Isabelle Amalie Meyer Bogen og Mia Gundersen Kvamme, to av jentene i Strilongane, som song duett under koret si avdeling på basaren.
Vi har sett bilder av Mrisho, og håpar han kan bli bra igjen, seier jentene.
Meland kommune har også gitt sin skjerv. Ordførar Nils Marton Aadland hadde med seg 3000 kroner. – Imponerande at eit heilt lokalsamfunn stiller opp på denne måten, seier Meland-ordføraren.
av Roy | torsdag 22 mar 2012 | Pasienthistorier
Murti, 11 år gammel gutt
Brannskade av høyre hånda i 2 års alderen. Håndleddet hadde gjennom årenes løp festet seg til underarmen. Etter flere timer på operasjons bordet var håndleddet kommet tilbake til tilnærmet normal posisjon, noen av fingrene var løst fra hverandre.
Murti ble skrevet ut med gips og avtale om ny innleggelse i begynnelsen av august 2010. Da skal ringfinger og lillefinger løses fra hverandre. Tommelen trenger også ny operasjon. Det er gode muligheter for å gi Murti en brukbar høyre hånd etter endt behandlings periode på 4-6 måneder.
[widgetkit id=”16″ name=”Murti”]
av Roy | onsdag 21 mar 2012 | Pasienthistorier
Tariku, 10 år gammel gutt
Tariku er født med en kjempestor venstre fot. Tilstanden er relativ sjelden forekommende.
Selv om foten også var betydelig stor ved fødsel, utviklet foten seg etter hvert til en monstrøs størrelse tidlig i barneårene.
Da Tariku kom til MCM sykehuset i mai 2010, var 4 tær fjernet kirurgisk ved annet sykehus. Alle tær så nær som store tåa var monstrøse.
Tariku ble operert 3 ganger ved MCM. Vekta av foten er betydelig redusert. Tariku kan nå skaffe seg bedre skotøy.
Tariku kom tilbake 12 mndr etter siste operasjon for en kontroll. Vi ser ingen behov for ytterligere operasjon, i alle fall ikke de første årene.
[widgetkit id=”20″ name=”Tariku”]
av Roy | onsdag 21 mar 2012 | Pasienthistorier
Zoria Abobeker, 18 år gammel jente
Zoria Abobeker er sine foreldres andre barn. Faren hennes var handelsmann, men uten særlig utdannelse. I juni 2007 måtte familien flykte fra kuleregnet i hovedstaden Mogadishu. Sammen med mange andre flyktninger fant familien fram til en flyktning leir like ved den
somalisk-etiopiske grensen.
Teferri Berr ( Hard port)
Teferri Berr, er en gammel flyktning leir. Det er hardt å bo i det området, for skulle det oppstå uro mellom landene, ligger den i skuddlinjen. Det er dessuten svært varmt der.
Alle flykningene har fått tildelt telt og matrasjoner i forhold til størrelsen av familiene. Familien Abobeker på 12 bor i et plastikk- telt som måler 10x 20 m. Tilsammen er de 16 000 beboere i leiren, som ligger 75 km fra Jijiga mot grensen til Somalia.
Mange forskjellige organisasjoner arbeider i flyktning leiren, som UNHCR ( United Nation High Commissionary for Refugee) og USCRS ( The United States Catholic Relief Service) med fl.. De sørger for medisinsk og sosial hjelp til flyktningene og undervisning til barna.
For å bli løslatt fra flyktning leiren, må hver enkelt gjennom en omfattende helseskjekk. Det er ikke mange som får frihet, for mange har HIV- aids smitte.
Familien Abobeker.
Foreldrene til Zoria snakker begge litt engelsk. De har 10 barn. Zoria som er 17-18 år, er selv gift med en 17 år gammel gutt. Sammen har de en 9 mndr gammel datter. Mannen til Zoria har ingen familie i nærheten. Han vet ikke hvor de er.
Det betyr at familien har et ekstra stort telt, som måler 10x 20 m. Familien får tildelt 1 l olje og 1kg hvetemel pr familiemedlem, pluss en bestemt mengde gass per person i måneden.
Faren til Zoria, hr Abobeker, var forretningsmann i Mogadishu før familien måtte rømme. Han pleide å kjøpe varer ved grensen og selge til kjøpmenn i Mogadishu.
Begge hans foreldre var utdannet leger. Faren hans drev farmasi, og moren var Medical Director på et sykehus, forteller han. En søster er i dag sykepleier i Italia. Moren hans bor i Danmark, og brødre bor i USA og Canada. Hans far er død.
Da familien til Abobeker flyktet over grensen, ble hr Abobeker frastjålet alle pengene sine.
Abobeker har ingen nevneverdig utdannelse, men han snakker litt engelsk og kan lese litt. Dette forteller at familien har høy integritet. At vi viste ham medlidenhet over familiens livssituasjon, rørte ham til tårer. “Aldri har jeg møtt så mange som virkelig bryr seg om oss”, sa han.
På spørsmål om hvordan Zoria brant seg, forklarte faren at hun skulle fylle parafin på en lampe. Lampa eksploderte og den unge kvinnen fikk en stor forbrenning både på armer og oppover bein og sete. Dette skjedde 16 sept 2009.
De brakte henne til sykehus i Jijiga der hun fikk tabletter og bandasje, men etter 10 dager ble hun sendt hjem igjen. Men i leiren hadde de ingen bandasje, så når hun prøvde å sove med armen under hodet, som hun pleide, klistret armen seg til huden, forteller han.
Det meste av brannskaden helet seg imidlertid selv, men beina som var hardest rammet, fikk stygge arr dannelser. Begge kneledd ble låst i bøyd stilling. Å gå /stå ble dermed en umulighet. PÅ sykehuset i Jijiga ble det tatt blodprøver og urintest av Zoria. De fant ut at hun ventet sitt andre barn.
Vi har fått god kontakt med den ene kirurgen som arbeider ved Jijiga sykehus. Han heter Dawit Zerihun. Vi har besøkt sykehuset et par ganger. Jijiga, en by på ca 100.000 innbyggere ligger ca 70 mil fra hovedstaden Addis Abeba.
Sykehuset i Jijiga har et svært stort behov for hjelp. Ved sykehuset vårt i Addis Abeba kunne vi tilby pasienter gratis transport og behandling. Det manglet ikke på interesse. I midten av mars mottok vi første minibuss med pasienter, de fleste med brannskader, men også en og annen med behov for hjelp etter skudd skader og trafikk skader.
Zoria var en av dem som kom med første transport. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at hun var 16-18 uker gravid. Det var viktig å operere henne så snart som mulig.
Zoria ble operert i 2 omganger. Først ble høyre kne operert, kneleddet strukket ut og transplantert. 10 dager seinere ble samme inngrep utført på det andre kneleddet.
Operasjonene gikk fint. 3 uker etter første operasjon var Zoria oppe på beina og trente med gåstol. Et par uker seinere kunne hun forlate sykehuset, lykkelig og glad for den hjelp hun hadde mottatt.
[widgetkit id=”21″ name=”Zoria”]
