Brennende engasjement til beste for barn

Brennende engasjement til beste for barn

Det startet for to år siden da brannskadde Ingrid Gurine Strand og Hans Petter Schjelderup fortalte sine historier usminka om hvor fantastisk hjelp de hadde fått ved brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus. Begge dro dette videre til et brennende engasjement for å hjelpe brannskadde barn i Etiopia. Når barns legemsdeler gror sammen på grunn av brannskade og det mangler kirurgiske muligheter, gjorde det noe med spillerne, sier Per Arne Hansen i Notodden Fotballklubb.

Adoptert prosjekt

Først var det Lions Telerosa og Lions på Notodden som adopterte hjelpeprosjektet, så kom Rotary inn og nå Notodden Fotballklubb som vil integrere hjelpen til barn som sitt hovedprosjekt utenfor banen fordi det er viktig å bry seg om andre verdier enn bare fotball. Livet består av mer.

Ja, virkelig. Når vi ser hvordan barn bokstavelig talt reises til et nytt liv og nye muligheter, ble dette prosjektet viktig for oss som klubb. Nå vil vi kjøre foredrag for både aldersbestemte lag og for foreldrene, ja, sponsorene også, sier daglig leder Karl Arne Lia.

Debuterer i dag

Klubben har markert seg sterkt under arrangementet Walk & Run på Torvet i to år – og det kommer de til å fortsette med. I dag debuterer A-laget med logoen til Children’s Burn Care nede på ryggen. Markedssjef Arve Bjerkan forteller:
Dette er en draktplass Norges Fotballforbund har pålagt alle klubber å markere en veldedig organisasjon på. Vi kan ikke selge den og vi valgte Children’s Burn Care fordi dette prosjektet nå betyr så uendelig mye for oss, sier Bjerkan.

Tenk om det var deg…

Mange i klubben, Lions og Rotary har tenkt tanken. Tenk deg å sitte lenket til egen kropp hvor vevet vokser sammen på grunn av væsking og manglende kirurgisk hjelp. Noen av oss vil være desperate bare ved tanken. Det er virkeligheten for mange etiopiske barn som rammes av mange brannkilder i hjemmene på grunn av åpne ildsteder og elendige gassløsninger.

Vi vil være med på å hjelpe barn som ellers ville vært krøplinger. Med samarbeidet med de to Lionsklubbene og Rotary kan vi kanskje få noen etiopiske barn til å løpe igjen etter brannskade. Klart det skaper gåsehud og forståelse for at det nytter, sier Arve Bjerkan. Kirurgisk operasjon for ett barn koster 6000 kroner i landet. Det er bokstavelig talt livgivende.

Blir veldig rørt

Når Notodden Fotballklubb nå vil løfte dette prosjektet opp og fram i klubben og lokalsamfunnet for øvrig, blir jeg rørt og takknemlig. Jeg trodde aldri jeg skulle bli glad for min egen brannskade, men med det lokale engasjementet er jeg faktisk det, sier Ingrid Gurine Strand.

Nytt prosjekt for CBCF på Kilimanjaro Christian Medical Center

Nytt prosjekt for CBCF på Kilimanjaro Christian Medical Center

25. november, 2013
Tekst og bilder: Anne Kari Knutsen og Åse Heskja

Søndag 17 november dro Åse og Anne Kari til Mushi i Tanzania for å besøke KCMC (Kilimanjaro Christian Medical Center). Oppdraget vårt var å se på behovet for opplæring av brannskadesykepleiere på dette sykehuset og å finne ut av hva som finnes av brannskadebehandling der.

Mandag morgen gikk vi til internasjonalt kontor på området og ble vist til kontoret til dr Maja, som er AMREF’s representant på KCMC. AMREF er Øst-Afrikas «Flying doctors», en organisasjon stiftet på 50 tallet som har som formål å bringe medisinsk hjelp til avsidesliggende områder i regionen. Hovedkvarteret ligger i Nairobi, Kenya.

1Dr Maja ønsket oss hjertelig velkommen. Han fortalte litt om sykehuset og vi fortalte hva hensikten med vårt besøk. Dr Maja tok oss med til «Regional Dermatology Training Center» og introduserte oss for ledelsen der. Dr Mavura og Professor Grossmann tok seg tid til å snakke med oss selv om de hadde det veldig travelt. De fortalte litt om senteret. Senteret ble etablert i 1992 med formål å jobbe med pasienter innen dermatologi, lepra og seksuelt overførte infeksjoner med tanke på forebygging, behandling og rehabilitering an hudsykdom. Brannskader er her definert inn under hudtraumer.

2Ledelsen ved dette senteret er svært interessert i et samarbeid i forhold til opplæring av sykepleiere innen brannskadebehandling. De fortalte at i april ble et nytt bygg åpnet inne på området til KCMC. Det er en brannskadeavdeling med egen operasjonsstue og oppvåkningsavdeling. Vi ble tatt med på en omvisning i det nye bygget. Brannskadeavdelingen har 25 senger, der 3-4 er intensivsenger. Avdelingen er enda ikke innredet – de mangler alt fra senger, ventilatorer, monitorer til bandasjemateriell. De mangler foreløpig også sykepleierne som skal jobbe der. De er ansatt men siden avdelingen ikke er i drift er sykepleierne satt til å jobbe på andre steder. Som så mange andre steder, er det også mangel på sykepleiere i Tanzania.

For øyeblikket ligger brannskadepasientene på den kirurgisk intensivavdelingen. Da vi var innom på besøk der hadde de 4 små pasienter, alle under 5 år. To av dem hadde blitt skadet ved at de fikk varm grøt over seg, en hadde fått frityrolje over seg og en hadde fått en flammeskade da klærne tok fyr. De hadde lagt i avdelingen fra 2 uker til to måneder.

3Avdelingssykepleieren fortalte at de har ca 100 pasienter med brannskader i løpet av et år. Barna som var innlagt nå fikk nye bandasjer to ganger pr dag. De fikk litt smertestillende under sårskiftene.

Vi fikk hilst på direktøren på sykehuset, Dr Mushi. Vi fortalte om det vi hadde tenkt i forhold til brannskadebehandling og opplæring av sykepleiere. Han var også veldig positiv til dette forslaget! Og han ønsket oss hjertelig velkommen! Han lovet å ansette / sørge for at de sykepleierne som er ansatt blir overført til brannskadeavdelingen.

4På vei til gjestehuset for å pakke tingene våre, møtte vi hun som er dean på sykepleierskolen. Hun viste oss rundt på skolen og fortalte blant annet at de holder på med planlegging av utdanning innen intensivsykepleie, operasjonssykepleie og anestesisykepleie. Hun håper å kunne starte disse utdanningene i løpet av neste år.

Konklusjonen er at det er stor interesse på KCMC å starte et samarbeid i forhold til utdanning / opplæring av brannskadesykepleiere. Vi ble veldig godt mottatt!

Jeg har nesten litt nerve

Jeg har nesten litt nerve

Utsagnet tilhører en spent Silje Marie Johnsen like før bruktmarkedet på Amfi Bertheus åpnet lørdag formiddag.

– Hun var spent på hva dagen skulle bringe. Tusenvis av artikler – klær, sko og annet – skal gjenbrukes. Silje Marie Johnsen, Jeanette Mikalsen og Nina Bornø håpet å få solgt unna mest mulig.
– Det var Silje Marie som hadde ideen til bruktmarkedet for et par måneder siden.
– Det meste kommer fra våre egne klesskap. For egen del trenger jeg mer plass, så det passer greit å selge unna til et godt formål. Og så blir samboeren min glad, sa hun.

Tidlig pågang

Gjenbruk er trendy. Det fikk Silje, Jeanette og Nina til fulle bevist i god tid før de åpnet for salg.
– Det var en kunde her allerede klokken ni. Og flere har vært innom før åpning, fortalte de.
Inntektene går til Children”s Burn Care Foundation. Hvor mye penger de ville klare å få inn, hadde de ikke turt å tenke på.
– Men det som ikke selges går likevel Children”s Burn Care, sa Silje.

Hans-Petter Schjelderup var til stede før åpning.

– Det er fantastisk med denne type engasjement. At pengene kommer godt med bekreftes igjen og igjen. Forrige torsdag kom jeg hjem etter ei uke i Addis Abeba, der jeg traff mange barn, sa han.
Brannskadesenteret har vært i drift i drøyt fire år.
– Den første operasjonen ble utført i november 2008, og til jul i fjor hadde vi operert 560 pasienter med alvorlige traumeskader, sa han.

Ingen matcher Harstad

– Det er så flott det disse tre gjør. Dette er klær de selv har kjøpt, så de gir jo egentlig av egen lomme, sa han. Schjelderup er over seg av begeistring over engasjementet som Harstad-folk stadig beviser.
– Vi har samlet inn fire-fem millioner kroner på tre-fire år. Det gir mening med min ulykke. Jeg vil påstå at det ikke finnes en by i landet som kan matche Harstad på empati og omtanke, påsto Hans-Petter Schjelderup.

 

Førstereisstudenter

Førstereisstudenter

Sykepleiestudentene (f.v.) Kine Jakobsen, Berit Ditlefsen, Torill Borch og Ragnhild Valle reiser til Etiopia for å praktisere for stiftelsen Children´s Burn Care Foundation. Hans-Petter Schjelderup gir dem gode råd på veien. Foto: Tina EilertsenFire spente harstad- studenter reiser til Etiopia for å praktisere gjennom stiftelsen Children’s Burn Care Foundation.

Spenningen var absolutt til stede hos de fire sykepleiestudentene ved Høgskolen i Harstad (HiH) rett før julehelga. Etter nyttår blir de førstereisstudenter til Addis Abeba gjennom stiftelsen Children’s Burn Care Foundation (CBCF). Der skal de gjennomføre tre måneders obligatorisk praksis ved kirurgisk avdeling ved flere ulike sykehus.

Sterke opplevelser

Alt har skjedd så fort etter at vi fikk klarsignal. Nå ser jeg fram til et lærerikt og spennende opphold. Det blir vel en del sterke opplevelser også, antar jeg, sier Harstad jenta Ragnhild Valle. Både hun og de tre andre studentene kjenner historien bak arbeidet som gjøres gjennom stiftelsen. Men høgskolelektor Bente Perander ved Institutt for helse og sosialfag er ikke i tvil om at jentene er modne for oppgavene som venter dem.

Vi har nylig vært i Addis Abeba og kvalitetssikret forholdene. Studentene skal bo sammen, men skal praktisere ved ulike sykehus. De er godt rustet for oppholdet der nede, mener hun.

Kvalitetsstempel

F.v: Seksjonsleder Ellinor Fredriksen, Hans Petter Schjelderup, rådgiver Sigrid Ag, rektor Bodil Olsvik, studentene Torill Borch, Kine Jakobsen, Berit Ditlefsen og Ragnhild Valle, høgskolelektor Bente Perander og direktør Karl Erik Arnesen.Stiftelsens Hans-Petter Schjelderup kan ikke annet enn å smile tilfreds på en dag som denne. Dette har han ventet på, endelig er avtalen i havn. Vi har snakket om dette ei stund. Når samarbeidet endelig er i gang, gir det stiftelsen vår det aller beste kvalitetsstempel. Jeg er veldig stolt, sier han.

Direktør Karl Erik Arnesen synes det er flott at høgskolen får bidra til det kjente prosjektet. Vi har vært andre steder, men dette er et annerledes tilbud til våre studenter. Vi kjenner til det gode arbeidet som gjøres for brannskadde barn. Med Hans-Petter Schjelderups rolle er dette et godt eksempel på samarbeid med lokale krefter, sier han.

Økonomisk støtte

Samarbeidet mellom HiH og CBCF har vært planlagt et par år, og skal være kvalitetssikret gjennom møter og besøk i Etiopia. Praksisavtalen innebærer at to- talt åtte sykepleierstudenter fra HiH, hvert semester vil få mulighet til å gjennomføre kirurgisk praksis ved tre sykehus som Children’s Burn Care Foundation og brannskadekirurg Einar Eriksen samarbeider med. I avtalen ligger også en årlig økonomisk støtte fra HiH til stiftelsen på 25.000 kroner, i første omgang for de neste to årene.

Feelgood UB

Feelgood UB

Logo feelgood ubFeelgood UB er en ungdomsbedrift fra Stangnes videregående skole som selger lys med sitatet “Det er større lykke å gi enn å få” for 50kr per stk. Der alt overskuddet vårt går til Childres Burn Care Foundation .

533663 4818281053348 1479667703 nVi vil på noen tidspunkt være ute å selge disse lysene. Dette blir gjerne da på Kanebogsenteret, Bysenteret, Bertheus og Sjøkanten. Så visst du følger med på vår facebook side får du vite når og hvor vi står til en hver tid. Her blir vi også å dele bilder av produksjons tiden og sosiale ting vi i ungdomsbedriften gjør. Så her er det bare å følge med!

599769 4818302053873 1450066291 nDet går selvfølgelig ann å forhåndsbestille lys hos oss, for at du skal sikre deg så mange lys du vil. Send en e-post til ubfeelgood@gmail.com!

Sterke pasienthistorier fra Addis

Sterke pasienthistorier fra Addis

HaymanotSykepleier Åse Heskja har siden januar 2012 jobbet som frivillig ved MCM i Addis Abeba. Her deler hun noen av sine opplevelser.

BELAYNEH

BelaynehLille Belayneh på 8 måneder krøp rundt på gulvet i hytta hjemme hos foreldrene og i et ubevoktet øyeblikk kom han bort i den åpne flammen. Begge bena ble stygt forbrent, og han ble brakt til næmeste sykehus. Han ble liggende i en måned og gitt antibiotika intravenøst. Det ble ikke oppdaget at væsken var satt i arterien. Resultatet ser dere. Det gikk koldbrann i armen og da han omsider kom til MCM, måtte armen amputeres. Nå mangler gutten en arm og begge føttene sine. Heldigvis har Belayneh foreldre som er utrolig glad i sønnen sin. De er fattige bønder og har ikke mulighet til å betale for en langvarig, framtidig behandling. Hvilken framtid har denne gutten her i et land der fysisk handikap er et belastende stigma?

HAYMANOT

HaymanotHaymanot kjenner mange fra før. Hun er en flott ung kvinne på 18 år. Strålende vakker, med en historie som ikke synes. Du kan se at hun sitter i rullestol og har forkrøplede føtter. Akkurat nå er føttene i gips, etter mange timers operasjon for å rette ut begge beina hennes som mest lignet på korketrekkere. Hun er lykkelig tross smertene, og gleder seg til å vise fram sine nye ben. De gamle vennene hennes er de hun ble kjent med når hun bodd i en liten aluminiumsboks i et veikryss. Alene, uten familie, jobb og framtid. Hun har tidligere jobbet som hushjelp, men ble påkjørt og brakk lårbeinet. Hun ble liggende på et universitetssykehus i ni måneder uten behandling og med store smerter. Hun mistet jobben fordi hun ikke lenger kunne gå.

Haymanot er lykkelig nå. Hun har fått familie, venner og framtidshåp fordi noen så henne, ble glad i henne og tok henne til seg som sin egen. For Haymanot er framtiden lys. Nå gleder hun seg til hun kan gå igjen og være uavhengig av rullestole. I mellomtiden lærer hun engelsk og drømmer om å åpne butikk. Da har hun mulighet til å få inntekt. Begge deler er realistiske, men for noen få år siden var dette ei jente uten særlige framtidshåp.

FROMSA

FromsaFromsa var sammen med kameratene sine i bryllup. En stor begivenhet. Da de skulle løpe hjem i mørket, ble de overfalt av hyener. Disse dyrene angriper sjelden levende, friske mennesker eller dyr, men disse guttene var så små at de ble lette ofre. To av guttene ble drept og Fromsa ble hardt skadet. Mer enn halve ansiktet var borte, huden var revet løs og kunne brettes til side slik at kraniet var synlig. Da han ble brakt til MCM tre uker etter ulykken, var det fortsatt grus og skitt under huden. Kinn, nese og munn var ødelagt. Etter mange operasjoner kan han bruke munnen til å spise med og sykepleierne får ikke gitt ham mat fort nok. Han er alltid sulten etter å ha levd på flytende mat i lang tid. Han er en gutt som har sjarmert oss alle. Framtid? Tja. Det er langt igjen før han er restituert, men håp, det er det alltid!