av Roy | søndag 29 des 2013 | Aktuelt
25. november, 2013
Tekst og bilder: Anne Kari Knutsen og Åse Heskja
Søndag 17 november dro Åse og Anne Kari til Mushi i Tanzania for å besøke KCMC (Kilimanjaro Christian Medical Center). Oppdraget vårt var å se på behovet for opplæring av brannskadesykepleiere på dette sykehuset og å finne ut av hva som finnes av brannskadebehandling der.
Mandag morgen gikk vi til internasjonalt kontor på området og ble vist til kontoret til dr Maja, som er AMREF’s representant på KCMC. AMREF er Øst-Afrikas «Flying doctors», en organisasjon stiftet på 50 tallet som har som formål å bringe medisinsk hjelp til avsidesliggende områder i regionen. Hovedkvarteret ligger i Nairobi, Kenya.
Dr Maja ønsket oss hjertelig velkommen. Han fortalte litt om sykehuset og vi fortalte hva hensikten med vårt besøk. Dr Maja tok oss med til «Regional Dermatology Training Center» og introduserte oss for ledelsen der. Dr Mavura og Professor Grossmann tok seg tid til å snakke med oss selv om de hadde det veldig travelt. De fortalte litt om senteret. Senteret ble etablert i 1992 med formål å jobbe med pasienter innen dermatologi, lepra og seksuelt overførte infeksjoner med tanke på forebygging, behandling og rehabilitering an hudsykdom. Brannskader er her definert inn under hudtraumer.
Ledelsen ved dette senteret er svært interessert i et samarbeid i forhold til opplæring av sykepleiere innen brannskadebehandling. De fortalte at i april ble et nytt bygg åpnet inne på området til KCMC. Det er en brannskadeavdeling med egen operasjonsstue og oppvåkningsavdeling. Vi ble tatt med på en omvisning i det nye bygget. Brannskadeavdelingen har 25 senger, der 3-4 er intensivsenger. Avdelingen er enda ikke innredet – de mangler alt fra senger, ventilatorer, monitorer til bandasjemateriell. De mangler foreløpig også sykepleierne som skal jobbe der. De er ansatt men siden avdelingen ikke er i drift er sykepleierne satt til å jobbe på andre steder. Som så mange andre steder, er det også mangel på sykepleiere i Tanzania.
For øyeblikket ligger brannskadepasientene på den kirurgisk intensivavdelingen. Da vi var innom på besøk der hadde de 4 små pasienter, alle under 5 år. To av dem hadde blitt skadet ved at de fikk varm grøt over seg, en hadde fått frityrolje over seg og en hadde fått en flammeskade da klærne tok fyr. De hadde lagt i avdelingen fra 2 uker til to måneder.
Avdelingssykepleieren fortalte at de har ca 100 pasienter med brannskader i løpet av et år. Barna som var innlagt nå fikk nye bandasjer to ganger pr dag. De fikk litt smertestillende under sårskiftene.
Vi fikk hilst på direktøren på sykehuset, Dr Mushi. Vi fortalte om det vi hadde tenkt i forhold til brannskadebehandling og opplæring av sykepleiere. Han var også veldig positiv til dette forslaget! Og han ønsket oss hjertelig velkommen! Han lovet å ansette / sørge for at de sykepleierne som er ansatt blir overført til brannskadeavdelingen.
På vei til gjestehuset for å pakke tingene våre, møtte vi hun som er dean på sykepleierskolen. Hun viste oss rundt på skolen og fortalte blant annet at de holder på med planlegging av utdanning innen intensivsykepleie, operasjonssykepleie og anestesisykepleie. Hun håper å kunne starte disse utdanningene i løpet av neste år.
Konklusjonen er at det er stor interesse på KCMC å starte et samarbeid i forhold til utdanning / opplæring av brannskadesykepleiere. Vi ble veldig godt mottatt!
av | søndag 29 des 2013 | Aktuelt
Tekst og bilde: Tina Eilertsen
Nok en gang fikk stiftelsen Children’s Burn Care Foundation en pengegave fra barn som gjerne vil hjelpe barn.
I flere år har Bergseng skole arrangert en solidaritetsjogg til inntekt for de to fadderbarna som skolen har hatt ansvaret for. I år bestemte imidlertid elevrådet og FAU at de inntjente pengene skulle gis til Children’s Burn Care Foundation.
Kjempeinnsats
Elevene har selv skaffet sponsorer blant familie og venner, og gjort en kjempeinnsats i løypa utenfor skolen, forteller rektor Peder Johnsen.
Etter at nesten 300 elever hadde tilbakelagt sine kilometer under løpsdagen, kom totalsummen på over 22.200 kroner. En sum som vil gjøre en stor forskjell der de trengs mest.
Pengene skal vi gi til noen barn med brannskader, kom det enstemmig fra de minste elevene. De satt stille som mus under utdelinga i gymsalen. Fordi stiftelsens Hans-Petter Schjelderup hadde besøkt skolen tidligere med foredrag og bilder fra Etiopia, var elevene fullt inneforstått om hva pengene ville gå til.
Opererer fire barn
Jeg tror vi skal klare å operere fire barn for pengene. Tusen takk, sa en takknemlig Hans-Petter Schjelderup, nettopp hjemkommet fra Addis Abeba.
Dere skal få høre mer om hvordan vi bruker pengene. Uansett kommer gaven til å hjelpe barn som har det vondt.
Anledningen for overrekkelsen av sjekken var skolens månedlige PALS-samling i gymsalen. Sjetteklassinger underholdt med sang og musikk, mens Fredrik Johansen og Elise Stokmo fra elevrådet overrakte sjekken på 22.200 kroner.
av | onsdag 1 mai 2013 | Aktuelt
Tekst og foto: Ellen Marie Arefjord
Berit Moen (54) fra Harstad er på jobb ute i verden igjen. Tidligere har operasjonssykepleieren brukt kunnskapen sin i Tsjad, i Den Sentralafrikanske republikk og i Afghanistan. Nå er det Etiopia. Hun er sendt ut av Children’s Burn Care Foundation (CBCF) – også kjent i byen for “Walk and Run”, som gir inntekter til et sykehus for brannskadde barn i Addis Abeba. Hans Petter Schjelderup er sentral i denne aktiviteten.
– Jeg er heldig som har hjemmestyrkene i orden, slik at jeg kan få reise ut og bruke faget mitt i et land hvor de først nå er i gang med å utdanne operasjonssykepleiere, sier Berit. Etter et tre måneders opphold vil hun være tilbake i Norge i mai.
I september i fjor dro hun på “prøvetur” til Etiopia, og ble kjent med den nye utdanninga som er eid av tre parter: St. Paul’s Hospital Millennium Medical College i Addis Abeba, CBCF og Høyskolen i Bergen. Hennes oppgave er å være praksisveileder for det første kullet som er ferdige i september 2014.
Studentene er også i praksis på andre sykehus i byen. Og Berit, som har spesialutdannelse fra Norge, følger opp. Som ofte vil si å ta ting på sparket…fordi en avtale har det med å forandre seg under Afrikas sol. Da er det bare å se etter en annen løsning.
Som frilanser kunne hun lett si ja til å være med på denne historiske nivåhevingen av afrikanske kolleger. Tidligere har etiopiske sykepleiere bare “gjort så godt de kunne”. Først nå får de inn nye basiskunnskaper med hjelp av norske kolleger. Og det var svært lærevillige sykepleiere som kjempet om plassene for å rykke opp til operasjonsnivå. Både mannlige og kvinnelige studenter fyller klassen.
Dopapir og antibac
– I Afghanistan var jeg ansatt i Forsvaret. Vi gikk i uniform. Hadde pistol på lomma. Her er vi tettere på livet. Det virkelige livet, sier den engasjerte og erfarne helsemedarbeideren – som vet å snu seg raskt. Og hun har en klar oppfatning av hvordan hun skulle møte tilstanden i det fattige landet:
– Vi har litt å lære av afrikanerne, for vi er kanskje for strøkne hjemme. I Afrika er ikke folk like stressa som vi vestlige er. De lever roligere. Tiden går ikke, den komme, sier de her. Og vi må huske at vi er i deres land, og må innrette oss etter forholdene, slik de er her, understreker hun.
Berit er svært opptatt av å vise ydmykhet når hun er på en fremmed arena.
– Ikke kritisere, men å trø varsomt er kjempeviktig, sier hun. Hun innrømmer likevel at det kan holde hardt. For det er ikke helt enkelt å ta inn standarden på det offentlige sykehuset hvor skolen ligger, St. Paul’s Hospital. Forholdene på de andre sykehusene hvor studentene praktiserer er ganske like. Som gjerne betyr like dårlige.
– Det samme går igjen: lav standard. De må ta til takke med det lille de har. Toalettene, for eksempel, er nesten ikke til å tro. På et sykehus! Vi fra Norge er jo vant til rene, hygieniske doer. Det viktigste vi kan ha med oss i veska er dopapir og antibac!
Vasket klasseværelset
Berit er den første til å forsvare at det likevel er slik:
– Problemet er rett og slett at etiopiske kolleger ikke har utstyr. Det som er en selvfølge hos oss er ikke det i et fattig afrikansk land. Men jeg tror dette vil endre seg på få år. Vent og se…utviklingen er i gang. Om halvannet år har landet sine første operasjonssykepleiere! Vi norske hjelper dem til at de selv kan drive denne utdanninga etterpå. Det er hovedgrunnen til at jeg er her.
– Og det føles bra?
– Om! Jeg kan ikke være med på noe mer givanes!
Berit var nærmest sjokkert da hun så hvor skittent det var på skolen. Støv fra “Afrikas røde jord” lå over alt. Og hun tenkte: det koster da ikke mye å gjøre rent?
Forsiktig, forsiktig foreslo hun at de rett og slett skulle vaske ned klasseværelset. Ikke akkurat hverdagskost for afrikanerne å tenke på rengjøring av et helt undervisningsrom! Men vaskeutstyr ble kjøpt inn, de unge gikk i gang, og sto på i timevis. De frydet seg over å se rommet før og nå. Seansen ble feiret med pizza etterpå.
– Veldig artig! Får håpe de tar et nytt tak når det er nødvendig, og vi har reist hjem, sier Berit.
Lære av hverandre
Om det er lett å bli oppgitt over enkelte sider av sykehusvesenet i Addis, er møtet med etiopiere en stor opplevelse:
– Folket er fantastiske. Vennlige, smilende, de vil deg vel. Og de er gjestfrie. Byr på det lille de har. Man føler seg virkelig velkommen…til et land som er 40 år tilbake i tid. Vi vet også at lege- og sykepleieryrkene ikke har så høy status, de er ikke godt betalt, og leger må ofte ta seg ekstrajobber for å få det til å gå rundt.
Berit er glad for at hun har en ektemann hjemme i Harstad som backer henne opp. Snart kommer hennes Jostein Nohr fra nord til sør for å besøke mor!
– Jeg vil ikke sitte 70 år gammel og angre på det jeg ikke fikk gjort, smiler trebarnsmoren energisk, og er ikke i tvil om at det hun kan hente av erfaring fra andre kulturer vil komme henne til nytte i Norge.
Ulikhetene møter hun med stor nysgjerrighet. Og hun er glad hun kan dele leilighet på misjonsstasjonens område med andre norske helsearbeidere. Slik får man snakket sammen om tingenes tilstand – og avreagert.
– Jeg tror jeg får en litt annen forståelse for livet rundt meg, og dette åpner dører i meg selv. Man blir rett og slett rausere. Og lener man seg litt tilbake ser man selvsagt at det er store forskjeller i verden. Men vi kan ikke uten videre si at det ene er bedre enn det andre. Vi bør heller lære av hverandre….da går det seg tell, det trur nu æ!
av Roy | mandag 11 mar 2013 | Aktuelt
Utsagnet tilhører en spent Silje Marie Johnsen like før bruktmarkedet på Amfi Bertheus åpnet lørdag formiddag.
– Hun var spent på hva dagen skulle bringe. Tusenvis av artikler – klær, sko og annet – skal gjenbrukes. Silje Marie Johnsen, Jeanette Mikalsen og Nina Bornø håpet å få solgt unna mest mulig.
– Det var Silje Marie som hadde ideen til bruktmarkedet for et par måneder siden.
– Det meste kommer fra våre egne klesskap. For egen del trenger jeg mer plass, så det passer greit å selge unna til et godt formål. Og så blir samboeren min glad, sa hun.
Tidlig pågang
Gjenbruk er trendy. Det fikk Silje, Jeanette og Nina til fulle bevist i god tid før de åpnet for salg.
– Det var en kunde her allerede klokken ni. Og flere har vært innom før åpning, fortalte de.
Inntektene går til Children”s Burn Care Foundation. Hvor mye penger de ville klare å få inn, hadde de ikke turt å tenke på.
– Men det som ikke selges går likevel Children”s Burn Care, sa Silje.
Hans-Petter Schjelderup var til stede før åpning.
– Det er fantastisk med denne type engasjement. At pengene kommer godt med bekreftes igjen og igjen. Forrige torsdag kom jeg hjem etter ei uke i Addis Abeba, der jeg traff mange barn, sa han.
Brannskadesenteret har vært i drift i drøyt fire år.
– Den første operasjonen ble utført i november 2008, og til jul i fjor hadde vi operert 560 pasienter med alvorlige traumeskader, sa han.
Ingen matcher Harstad
– Det er så flott det disse tre gjør. Dette er klær de selv har kjøpt, så de gir jo egentlig av egen lomme, sa han. Schjelderup er over seg av begeistring over engasjementet som Harstad-folk stadig beviser.
– Vi har samlet inn fire-fem millioner kroner på tre-fire år. Det gir mening med min ulykke. Jeg vil påstå at det ikke finnes en by i landet som kan matche Harstad på empati og omtanke, påsto Hans-Petter Schjelderup.
av Roy | fredag 28 des 2012 | Aktuelt
Fire spente harstad- studenter reiser til Etiopia for å praktisere gjennom stiftelsen Children’s Burn Care Foundation.
Spenningen var absolutt til stede hos de fire sykepleiestudentene ved Høgskolen i Harstad (HiH) rett før julehelga. Etter nyttår blir de førstereisstudenter til Addis Abeba gjennom stiftelsen Children’s Burn Care Foundation (CBCF). Der skal de gjennomføre tre måneders obligatorisk praksis ved kirurgisk avdeling ved flere ulike sykehus.
Sterke opplevelser
Alt har skjedd så fort etter at vi fikk klarsignal. Nå ser jeg fram til et lærerikt og spennende opphold. Det blir vel en del sterke opplevelser også, antar jeg, sier Harstad jenta Ragnhild Valle. Både hun og de tre andre studentene kjenner historien bak arbeidet som gjøres gjennom stiftelsen. Men høgskolelektor Bente Perander ved Institutt for helse og sosialfag er ikke i tvil om at jentene er modne for oppgavene som venter dem.
Vi har nylig vært i Addis Abeba og kvalitetssikret forholdene. Studentene skal bo sammen, men skal praktisere ved ulike sykehus. De er godt rustet for oppholdet der nede, mener hun.
Kvalitetsstempel
Stiftelsens Hans-Petter Schjelderup kan ikke annet enn å smile tilfreds på en dag som denne. Dette har han ventet på, endelig er avtalen i havn. Vi har snakket om dette ei stund. Når samarbeidet endelig er i gang, gir det stiftelsen vår det aller beste kvalitetsstempel. Jeg er veldig stolt, sier han.
Direktør Karl Erik Arnesen synes det er flott at høgskolen får bidra til det kjente prosjektet. Vi har vært andre steder, men dette er et annerledes tilbud til våre studenter. Vi kjenner til det gode arbeidet som gjøres for brannskadde barn. Med Hans-Petter Schjelderups rolle er dette et godt eksempel på samarbeid med lokale krefter, sier han.
Økonomisk støtte
Samarbeidet mellom HiH og CBCF har vært planlagt et par år, og skal være kvalitetssikret gjennom møter og besøk i Etiopia. Praksisavtalen innebærer at to- talt åtte sykepleierstudenter fra HiH, hvert semester vil få mulighet til å gjennomføre kirurgisk praksis ved tre sykehus som Children’s Burn Care Foundation og brannskadekirurg Einar Eriksen samarbeider med. I avtalen ligger også en årlig økonomisk støtte fra HiH til stiftelsen på 25.000 kroner, i første omgang for de neste to årene.
av Roy | mandag 19 nov 2012 | Aktuelt
Feelgood UB er en ungdomsbedrift fra Stangnes videregående skole som selger lys med sitatet “Det er større lykke å gi enn å få” for 50kr per stk. Der alt overskuddet vårt går til Childres Burn Care Foundation .
Vi vil på noen tidspunkt være ute å selge disse lysene. Dette blir gjerne da på Kanebogsenteret, Bysenteret, Bertheus og Sjøkanten. Så visst du følger med på vår facebook side får du vite når og hvor vi står til en hver tid. Her blir vi også å dele bilder av produksjons tiden og sosiale ting vi i ungdomsbedriften gjør. Så her er det bare å følge med!
Det går selvfølgelig ann å forhåndsbestille lys hos oss, for at du skal sikre deg så mange lys du vil. Send en e-post til ubfeelgood@gmail.com!
Dr Maja ønsket oss hjertelig velkommen. Han fortalte litt om sykehuset og vi fortalte hva hensikten med vårt besøk. Dr Maja tok oss med til «Regional Dermatology Training Center» og introduserte oss for ledelsen der. Dr Mavura og Professor Grossmann tok seg tid til å snakke med oss selv om de hadde det veldig travelt. De fortalte litt om senteret. Senteret ble etablert i 1992 med formål å jobbe med pasienter innen dermatologi, lepra og seksuelt overførte infeksjoner med tanke på forebygging, behandling og rehabilitering an hudsykdom. Brannskader er her definert inn under hudtraumer.
Ledelsen ved dette senteret er svært interessert i et samarbeid i forhold til opplæring av sykepleiere innen brannskadebehandling. De fortalte at i april ble et nytt bygg åpnet inne på området til KCMC. Det er en brannskadeavdeling med egen operasjonsstue og oppvåkningsavdeling. Vi ble tatt med på en omvisning i det nye bygget. Brannskadeavdelingen har 25 senger, der 3-4 er intensivsenger. Avdelingen er enda ikke innredet – de mangler alt fra senger, ventilatorer, monitorer til bandasjemateriell. De mangler foreløpig også sykepleierne som skal jobbe der. De er ansatt men siden avdelingen ikke er i drift er sykepleierne satt til å jobbe på andre steder. Som så mange andre steder, er det også mangel på sykepleiere i Tanzania.
Avdelingssykepleieren fortalte at de har ca 100 pasienter med brannskader i løpet av et år. Barna som var innlagt nå fikk nye bandasjer to ganger pr dag. De fikk litt smertestillende under sårskiftene.
På vei til gjestehuset for å pakke tingene våre, møtte vi hun som er dean på sykepleierskolen. Hun viste oss rundt på skolen og fortalte blant annet at de holder på med planlegging av utdanning innen intensivsykepleie, operasjonssykepleie og anestesisykepleie. Hun håper å kunne starte disse utdanningene i løpet av neste år.
